Historie

Et opprop til det norske folk, i forbindelse med folkeinnsamlingen, undertegnet av Framrederne Heiberg, Fernley og Ringnes, en mengde fremtredende professorer, som Bjerknes, Blix, Brø gger, Bugge, Guldberg, Lie, Moe og Storm, samt Henrik Ibsen, taler sitt tydelige sprog om tidsånden og stemningen ved Nansens hjemkomst: Vi opforderer vort Folk til at grundlægge et Fond med det Formaal at støtte Videnskaben i vort Land, et Fond som under Navn av Fridtjof Nansens Fond til Videnskabens fremme for alle Tider skal bevare Mindet om den Stordaad, som nu fylder Alles Sind, og som i disse Dage har draget hele Verdens Opmerksomhed hen paa vort lille Folk. Ved paa denne Maade at hædre Nansen og hans Fæller hædrer vi os selv og bidrager samtidig til at lette Betingelserne for ogsaa i Fremtiden at kunne gjøre Indsatser i Menneskehedens Kulturarbeide, værdige den Videnskabelige Stordaad, Nansen og hans Mænd nu har sjænket vort Folk.

I 1898 fikk man så etter møysommelig arbeid og vedvarende debatt i Stortinget aksept på å etablere et premieobligasjonslån, som gav Nansenfondet en halv million. Etter dette ble nye innsamlinger organisert (1899-1902 og 1902-1905) og målet om en kapital på 1 million ble nådd allerede i 1904. Etter dette vokste Nansenfondet jevnt som følge av avkastning og nye private og offentlige bidrag og har i dag en kapital på ca. 30 millioner.

Etter etableringen av Nansenfondet i 1897 har stadig flere selvstendige, såkalte særfond, blitt "forbundet" med Nansenfondet under felles styre. Disse er nevnt under § 10 i statutter for Fridtjof Nansens Fond til videnskabens fremme og de dermed forbundne fond. I tillegg til disse er det to fond, Michael Width Endresens fond for Sunnmør næ ringsliv og Osebergfondet (Gabriel Gustafsons Minnefond for vern av fornminner) som forvaltes av Nansenfondets styre, og tre større fond, A/S Norsk Varekrigsforsikrings Fond, Norsk Hydros Fond til videnskapelig forskning og Statoils forskningsfond, som også forvaltes av Nansenfondets styre. Sam-lingen av alle disse 36 fondene, med en samlet forvaltningskapital på ca. 86 millioner kroner, kalles for enkelhets skyld Nansenfondet og de dermed forbundne fond.

Nansenfondet og de dermed forbundne fond har således gjennom over hundrede år spilt en betydelig rolle i utviklingen av norsk vitenskap, og var helt frem til etter krigen, da forsk-ningsrådene ble etablert, Norges eneste større fond til vitenskapens fremme.